– Jeg har ikke tid til å dø

Det var ingenting som tydet på at noe var galt. Kent Haugen fra Jessheim trente jevnlig, var i strålende form og levde livet fullt ut – helt til en tilfeldig MR avslørte en 16 centimeter stor svulst på nyren og spredning til lunge og lymfer. I dag, nesten åtte år senere, lever 60-åringen fortsatt med uhelbredelig nyrekreft.

Høsten 2018 var Kent i gang med å hugge ved, da han fikk en prolaps i ryggen. Fastlegen bestilte MR – for sikkerhetsskyld. «Blir du frisk, så kansellerer vi timen», var beskjeden. Kent ble ikke frisk – og tok timen. Heldigvis.

Nyrekreft i stadium fire

Etter å ha tatt MR ba radiologen ham om å vente, og ta en CT noen timer senere. På vei inn for å ta noen blodprøver på legekontoret dagen etter, tok fastlegen han med inn på kontoret og fortalte at han hadde kreft.
En 16 centimeter stor svulst på venstre nyre, med spredning til blodbanen. Nyrekreft i stadium fire.
– Det var et enormt sjokk. Jeg ble helt hvit i ansiktet. Tenkte at det bare var å pakke sammen, forteller Kent.

Fra sjokk til kampvilje

Beskjeden var knusende – for Kent, for kona og for de to barna hans. Hele familien gikk i kjelleren.
– Etter det verste sjokket mobiliserte jeg og bestemte meg for at dette skal jeg klare. Jeg tror nok det hjalp på at jeg var i veldig god form.
Kent hadde knapt hørt om nyrekreft, og kjente liten til prosessen han skulle i gang med da han gikk inn i pakkeforløpet. Han trodde han skulle sette av to år til behandling. I stedet ble det en lang reise gjennom operasjon, flere behandlingslinjer og utallige sykehusbesøk – en reise som fortsatt pågår, nesten åtte år senere.

Tøffe behandlinger

Første steg var målrettet medisinering for å krympe svulsten før operasjon. Kent gikk på Sutent i ett år, som er en målrettet behandling. Han hadde god effekt, fordi både svulsten og metastasene krympet, men bivirkningene var heftige.
I 2019 ble han operert og kirurgene fjernet både svulsten, nyren og binyren. Etter operasjonen fortsatte han på den målrettede medisinen i ytterligere tre år. Behandlingen har satt varige spor i kroppen hans.
I 2022 fikk han tilgang til immunterapi – en behandling som vant Nobelprisen i medisin i 2018. Han fikk injeksjon én gang i måneden i to år, og opplevde nesten ingen bivirkninger.
– Det var fantastisk. Drømmen var å kunne gå lenge uten behandling etterpå.
Dessverre ble det ikke slik. Etter tre måneder begynte kreften å vokse igjen. Kent ble startet opp på en annen målrettet behandling, som han tolererte noe bedre enn den første, men bivirkningene ble etter hvert tøffe og dosen måtte halveres. Nå har han trappet opp igjen fordi svulstene i kroppen har begynt å vokse igjen. Kent er nå på sin tredje behandlingslinje.
– Det finnes flere behandlingslinjer, men når de er brukt opp, er det ikke mer å gjøre per i dag, sier han.

Tett oppfølging

Hver tredje måned tar Kent CT, og hver tredje måned venter han to til tre uker på resultatene. Det har han gjort i åtte år.
– Det er alltid like spennende å se om det er noe utvikling. Har det spredd seg? Man går alltid og venter på at det skal skje. Det er en psykisk belastning de fleste ikke ser.
Kent ser frisk ut – selv når han føler seg helt i kjelleren, ser omgivelsene en mann som tilsynelatende har det bra. Han brukte fem-seks år på å akseptere at livet hans er slik det er nå. At ting tar lengre tid og at han ikke orker like mye som før.
– Man må jobbe med å akseptere alt – hele tiden. De som får nyrekreft og bare fjerner nyren, kan legge det bak seg. For oss som lever med spredning, er man på alerten hele tiden og det er egentlig aldri fred å få.

Jobben har alltid vært viktig

Gjennom nesten hele sykdomsforløpet har Kent stått i jobb. Han har jobbet 50 prosent, med en arbeidsgiver han beskriver som usedvanlig god.
– Det har betydde enormt mye for meg. Jobben har alltid vært viktig for meg.
Høsten 2024 kastet han inn håndkleet. Det siste året hadde han vært halvt ufør og halvt sykmeldt – og jobben spiste opp energien som burde gått til familie, trening og hobbyer.
Imidlertid ble det å slutte tøffere enn han så for seg.
– Jeg trodde jeg var forberedt. Det var jeg ikke. Alle vennene mine jobber jo. Det sliter jeg litt med ennå.

Trening som livline

Det som har holdt Kent oppe gjennom alt, er trening. Før diagnosen. Under behandling. Etter operasjonen.
– Det har vært kjempeviktig. Ikke bare selve treningen – men det å ha en avtale tre ganger i uken. Det betyr enormt.
Kent er tilknyttet Pusterommet på Ahus, et tilbud for kreftpasienter. Da han gikk på immunterapi, var han i strålende form. Da han begynte på den nyeste behandlingen, stupte formen raskt – noe som han synes er vanskelig å takle.
– Men fordelen med å trene mye er at man tåler nedturene bedre, sier han.
Hjemme snekrer han, bygger motorsykler og holder på med alt mulig. Selv om energien ikke er slik den var, prosjektene tar lengre tid og han kjenner på litt frustrasjon, så står han på.

Styremedlem i Nyrekreftforeningen

Kent sitter i styret i Nyrekreftforeningen. Han er ikke typen som setter seg til og venter.
– Jeg vil ikke bare sitte og se på. Man har mer enn nok grunner til det – men jeg velger å engasjere meg i stedet.
Han ønsker at flere skal vite om nyrekreft, om mulighetene som finnes, og om hva det faktisk innebærer å leve med uhelbredelig sykdom over tid.

– Målet var å bli 60 

Da Kent fikk diagnosen i 2018, var femårsoverlevelsen for pasienter i hans situasjon rundt ti prosent. I dag snakker man om seks til ni år som median levetid for dem med spredning til blodbanen – som Kent hadde fra start.
Han har passert begge tallene.
– Jeg er ganske positivt innstilt. Jeg har ikke tid til å dø. Jeg tror og håper at det kommer en ny medisin. Målet var å bli 60 – og det klarte jeg med god margin!